Siste sommeren med Luna.
Om minner, familieliv og verdien av å fotografere hverdagen
Fem dager senere dør Luna, men akkurat nå lukter det bekymringsløs sommer, den intense lukta av hav, våt pels, blomstereng og fruktis.
Hytta til familien ligger som et glinsende smykke ved vannkanten og jeg føler jeg trer inn i et Carl Larsson-maleri: Hundene ligger langflate i sola, mens mormor spiller badminton med barnebarna. En pappa står på sidelinja og strammer opp målet, noen barn leker med båter. Høylytt barnelatter slynges mellom hyttene, mens en liten gutt søker trøst hos mammaen sin.
Det er et herlig kaos av mennesker og stemmer og følelser og gjøremål. Og for familien er dette essensen av deres sommer.
Jeg står helt rolig på sidelinja og tar inn dette overveldende øyeblikket. Det er umulig å fange alt som skjer på samme tid, så jeg jobber meg fra handling til handling. Skaper bilder av det jeg ser. Kameraet mitt jobber på lydløs modus og i etterkant får jeg høre at jeg var som en ninja.
Jeg beveger meg rolig rundt og sikter kameraet mitt mot det som skjer. Fryser øyeblikk, skaper evigvarende minner.
Luna er en eldre hundedame som har begynt å merke alderen sin. Alle vet at dette kanskje blir Lunas siste sommer, men det er det ingen som snakker om. For nå er storfamilien samlet og storfamilien feirer sommeren slik de alltid har gjort det.
Sammen går vi ned til brygga. Det er tid for krabbefiske og alle skal med. Luna er langsom. Jeg ser at de ser. At Luna ikke er helt seg selv, men hun vil være med. For det er slik det alltid har vært her på hytta. Luna som følger med overalt, som krever kos av de hendene som tilfeldigvis er i nærheten. I år er hun mer ettertenksom, hun henger med, men søker oftere mot skyggen.
Og så stopper Luna opp på brygga og vender hodet mot havet. Hun står der og ser utover. Ved siden av henne sitter eieren og vender hodet sitt andre veien, og jeg tenker at der er bildet. Der er bildet som senere vil få en helt ny betydning: Etter denne sommeren skal de to gå hver sin vei, og jeg kjenner at jeg får frysninger nedover ryggen i sommervarmen.
Når vi møtes igjen til bestillingsmøte noen uker senere, er alt forandret.
Luna finnes ikke mer.
Vi ser på bildene sammen og vi gråter.
Dette ble den siste sommeren med Luna og i et stort, mintgrønt album lever historien videre.
De velger å kalle albumet sitt for "Magisk Sommer" - for det var akkurat det det var.
Historien om Luna er også historien om hvorfor jeg tilbyr Magisk Hverdag.
Dette er en dokumentarisk familiefotografering der jeg følger familien gjennom en helt vanlig dag. Ingen oppstilte bilder. Ingen regi. Ingen krav om å smile til kamera.
Jeg fotograferer det som allerede finnes: latteren rundt bordet, barna som leker, den ekstra kaffekoppen på trappa, hunden som alltid ligger i veien, de små øyeblikkene som føles så selvfølgelige der og da.
For en dag er det nettopp disse øyeblikkene vi savner.
Magisk Hverdag varer i tre timer og kan fotograferes hjemme hos dere eller på et sted som betyr noe for familien. Målet er enkelt: å lage en liten tidskapsel av livet slik det er akkurat nå.
Kanskje finnes det en helt vanlig dag i livet deres som også fortjener å bli husket?