Ut av komfortsonen

May 10, 2020  •  Leave a Comment

Selvportrett

Å lære seg nye ting er både vondt og veldig, veldig deilig.

Uttrykket «å komme seg ut av komfortsona», har aldri resonnert så godt med meg. Hvorfor skal man ha det så ukomfortabelt hele tiden? Er det ikke viktigere å ha et godt og trygt liv? Et liv uten klump i magen?

Jeg foretrekker helt klart et liv innafor komfortsona. Men så begynte jeg å tenke etter: Jeg innser at jeg lever og har levd mitt liv i en evig kamp med utryggheten...  Det er jo der livet mitt er. Hver eneste dag!

 

Skuespiller Maria Sundby 

Og det er ikke alltid like godt, men det er sannelig mye moro utenfor komfortsona. Mye lek, mange gode menneskemøter, nye opplevelser og steder. Å være ukomfortabel kan være en rein fest hvis man klarer å fokusere på de tingene som gir deg energi. At man kommer seg over de høye dørtersklene fordi det som lokker på andre siden vil gi deg det du drømmer om. Og da er det verdt å leve med den klumpen i magen. Av og til.

Som menneske blir man heldigvis aldri utlært. Det er alltid nye ting å lære seg og omfavne, uansett hva du er opptatt av. Teknikker og nye ferdigheter – alt ligger bare et ørlite klikk unna. 

 

Nora Vangsnes

Jeg har alltid tatt til meg kunnskap ved å tenke på det jeg lærer som en verktøykasse: Jeg har alle muligheter foran meg, men jeg velger å ta med meg de verktøyene jeg liker og som snakker til meg – resten lar jeg ligge. Denne verktøykassa kan jeg alltids fylle på med nye verktøy, ta opp igjen gamle verktøy jeg en gang forkastet eller gnikke litt på verktøy jeg en gang behersket, men som det er lenge siden jeg har brukt.

På denne måten stagnerer jeg aldri. 

 

Mitt beste sted å være når jeg skal lære meg noe, er på workshop. Jeg simpelthen elsker fotoworkshoper og hadde det ikke vært for pengene, så hadde jeg dratt på workshop flere ganger i året. 

Å få lov å stupe inn i fotobobla med ingen andre forpliktelser enn å være der, lære, suge til meg kunnskap og bli inspirert – ja, det er en slags paradisisk tilværelse for meg. 

 

Selvportrett

Nå som vi har vært så lenge hjemme bak disse 4 veggene, kjenner jeg et intenst savn etter å reise vekk og forsvinne inn i fotobobla mi. Men det er ikke mulig nå.

 

Det er da jeg stuper ned i verktøykassa mi og finner løsninger:

 

Jeg tar fotokurs på nett. Noterer i ei rosa notatbok med glitter på. Sitter med kameraet klart – sjekker ut menyer og knapper. Skaffer meg en modell og rekvisitter, og skaper bilder. Mens jeg lærer. Og jeg er både nervøs og litt stressa og tankene surrer og jeg stiller spørsmålstegn ved meg selv og jeg kaver og holder på. Og det er veldig, veldig deilig. Og litt vondt.

 

Danser Camilla Tellefsen

 

 


Comments

No comments posted.
Loading...